Ny utredning: Framtidens energiforsyning på Svalbard

9. august 2018 | Nyheter

Dagens energiforsyning på Svalbard er basert på lokalt kull. Kraftverket er gammelt og utsikten for gruvedriften usikker, så hvor skal innbyggerne få energi fra i framtiden? Sammen med Multiconsult har vi undersøkt alternative energiforsyningsløsninger på oppdrag fra OED.

Vi gjør en helhetlig analyse av energisystemet i Longyearbyen basert på behovet for trygg energiforsyning gjennom alle årets timer. Videre sammenlignes alternativene ut fra samme forutsetninger om energibehov, forsyningssikkerhet og brensels- og CO2-priser.

Analysen er bredt anlagt og fokuserer på Longyearbyen som er den desidert største bosettingen på Svalbard. Alternativene sammenlignes med nullalternativet som er en videreføring av dagens kullkraftverk. Nullalternativet vurderes både med og uten karbonfangst og -lagring (CCS). De undersøkte hovedalternativene er:

  • Kraftvarmeproduksjon basert på biokull, pellets eller LNG
  • Sol og vindkraft i kombinasjon med batterier, hydrogen eller LNG
  • Kraftkabel fra fastlandet

I alt har vi analysert 10 ulike alternativer og kommer fram til at de mest lovende er kraftvarmeproduksjon basert på LNG eller pellets i et nytt kraftverk, eller en kombinasjon av solpaneler og kraftvarme basert på LNG. Disse alternativene er relativt rimelige, gir ikke lokale miljøinngrep i uberørt natur og har gunstige egenskaper med hensyn til forsyningssikkerhet.

Dette skyldes blant annet følgende observasjoner:

  • Mens solpaneler kan installeres på eksisterende bygg, vil vindkraft gi nye naturinngrep. Kraftvarmeproduksjon kan legges til eksisterende kraftverk eller til områder som allerede er utbygd.
  • Pellets er det alternativet som gir de laveste CO2-utslippene. Løsninger basert på sol og vind gir relativt høye CO2-utslipp fordi reservekapasitet basert på diesel må brukes relativt mye, selv om det også installeres energilager i form av batterier eller hydrogen.
  • En kabelløsning er svært dyr, og kan i tillegg gi uheldige lokale miljøkonsekvenser. CCS-kostnadene er svært høye og i tillegg usikre, mens biokull er dyrt og usikkert fordi det bare finnes en brenselsleverandør. Løsningen med hydrogen som energilager er også relativt kostbar.
  • I en mellomkategori har vi plassert LNG med CCS, en løsning basert på sol, vind og batterier, og vindkraft i kombinasjon med LNG.

Energiforsyning er kritisk infrastruktur for bosetting og næringsliv ikke minst på Svalbard og i Longyearbyen av flere grunner. Samfunnet ligger langt mot nord og langt fra fastlandet, og har mørketid i 4-5 måneder i året, permafrost, og varmebehov hele året. Samtidig er naturen svært sårbar og det lokale ressursgrunnlaget begrenset.

Alternativene er ikke detaljprosjektert, og mange av forutsetningene vi bygger på er usikre. . Det gjelder både miljøkonsekvenser og kostnadsanslag. Analysen gir imidlertid grunnlag for å vurdere hvilke alternativer som bør studeres nærmere, og hvilke faktorer som er mest usikre og hvor det mangler viktig kunnskap.

De samfunnsøkonomiske elementene som inngår i analysen, er investerings- og driftskostnader, CO2-utslipp, forsyningssikkerhet og virkinger på miljø og natur lokalt. Vi har ikke vurdert energiforsyning som nærings- eller teknologiutviklingsprosjekter i seg selv. Alternativer basert på umodne teknologier eller nye bruksområder er derfor ikke inkludert i analysen.

Analysen er gjennomført for Olje- og energidepartementet i samarbeid med Multiconsult.

Les om mulighetsstudien for energiforsyningen på Svalbard fra THEMA og Multiconsult:

Regjeringens hjemmeside >>

Last ned rapporten her:

THEMA Rapport 2018-9 >> Alternativer for framtidig energiforsyning på Svalbard 

portrettbilde, forfatter

Berit Tennbakk
Partner, PhD
berit.tennbakk@thema.no
+47 928 68 117