Ny rapport: Prognoser for kraftpris i Baltikum og Polen

17. desember 2019 | Nyheter
Kraftpris

Kraftsektorene i Baltikum og Polen omstilles, og utviklingen påvirker det nordiske markedet. Vår nye prognose for kraftpris i Baltikum og Polen beskriver omstillingen med utgangspunkt i tre scenarioer for teknologiutvikling og klima- og energipolitikk.

Det baltiske kraftsystemet står overfor en betydelig omstilling i årene som kommer. Kraftsystemene skal avkarboniseres, og Baltikum skal kobles fra det russiske synkronnettet og synkroniseres med det kontinentale systemet. Polen har så langt ikke en klar dekarboniseringsstrategi, men er under sterkt press som følge av reformene i EUs kvotehandelssystem som har gitt høye CO2-priser som slår kraftig inn i kraftprisen i landet. Vår prognose for kraftpris i Baltikum og Polen viser at omstillingene i Baltikum og Polen får stor betydning for markedsutviklingen.

Det nordiske markedet er knyttet sammen med Baltikum og Polen gjennom direkte mellomlands¬forbindelser mellom Finland og Estland, mellom Sverige og Litauen og mellom Sverige og Polen. Utviklingen i kraftpris i Baltikum og Polen er derfor viktig for kraftprisutviklingen i Finland og Sverige spesielt, og i Norden generelt.

Estland har i dag en stor andel kraftproduksjon fra oljeskifer og opplever et kraftig press for å redusere den oljebaserte kraftproduksjonen. Vi forventer at økte CO2-priser vil føre til en gradvis utfasing oljefyrte kraftverk. På kort sikt erstattes oljeskiferproduksjonen av import fra Finland når Olkiluoto 3 reaktoren kommer i kommersiell drift. På lengre sikt forventer vi økt utbygging av estisk vindkraft.

Det latviske markedet henger tett sammen med det estiske. Det betyr at noe av bortfallet av oljefyrt kraftproduksjon i Estland kan erstattes med økt gasskraftproduksjon i Latvia. Utbyggingen av vindkraft i Latvia har bremset i det siste, blant annet som følge av at feed-in systemet for vindkraft er midlertidig stoppet til 2020 som følge av mistanker om korrupsjon. Vi forventer imidlertid økte vindkraftinvesteringer på lang sikt.

Litauen er i dag det baltiske landet som har høyest fornybarandel med både vann- og vindkraft. Landet er imidlertid avhengig av import for å dekke etterspørselen. Det er en pågående konflikt mellom Hviterussland og Latvia rundt det hviterussiske kjernekraftverket Astravets. Det Litauiske parlamentet har erklært at kjernekraftverket er en trussel mot Litauens nasjonale sikkerhet, miljø og helse og truer med å stenge for import fra av kraft fra Hviterussland. Et slikt tiltak vil svekke forsyningssikkerheten på kort og mellomlang sikt, men på lengre sikt vil økte fornybarinvesteringer og en ny mellomlandsforbindelse til Polen lette situasjonen.

Kraftprisen i Polen er høyere enn i de andre landene som følge av at de har en kullbasert kraftsektor som gir høye kraftpriser når CO2-prisen er høy. Det er stor usikkerhet om den fremtidige energipolitikken i Polen både med hensyn på fornybarinvesteringer og utfasing av kullkraft, noe vi adresserer i våre tre scenarioer.