Er elektrifisering av Snorre et effektivt klimatiltak?

14. mars 2018 | Nyheter
Grønt gress og blå himmel

Elektrifisering på sokkelen er et omdiskutert klimatiltak. Norske utslipp blir lavere, men utslippene omfattes av det europeiske kvotemarkedet. Da er tiltaket effektivt dersom tiltakskostnaden er lavere enn den marginale tiltakskostnaden gitt de langsiktige kvoteprisene.

Oljeplattformene Snorre A og Snorre B forsynes i dag med kraft og varme fra lokale gassturbiner. I forbindelse med Snorre Expansion Project skal mulighetene for å hel- eller delelektrifisere oljeplattformene vurderes, dvs. en løsning der kraftbehovet hentes fra det norske strømnettet på land gjennom kabler. THEMA har analysert den samfunnsøkonomiske lønnsomheten ved å elektrifisere Snorre på oppdrag fra Statoil.

Tiltaket vil redusere CO2-utslippene i Norge. Utslippene fra Snorre er imidlertid underlagt det europeiske kvotemarkedet som setter et tak på totale utslipp fra alle aktører som deltar. Siden kvotetaket er gitt, vil utslippsreduksjoner fra Snorre motsvares av økte utslipp fra andre aktører i kvotemarkedet. Klimatiltaket er effektivt og burde gjennomføres dersom det er billigere enn andre tiltak i kvotepliktig sektor. Det avgjørende spørsmålet er dermed om tiltakskostnaden ved elektrifisering av Snorre er lavere enn kvotekostnaden på lang sikt.

Det er en betydelig usikkerhet knyttet til både kvoteprisutviklingen og kraftprisutviklingen i løpet av levetiden til Snorre Expansion Project (2019-2040). Kvoteprisen har også stor betydning for kraftprisen. Som en del av analysen har THEMA derfor utviklet tre klimapolitiske scenarioer med ulike forutsetninger for hva slags klimasamarbeid og kvotemarked som vil gjelde på lang sikt. Dette gir et utfallsrom for både tiltakskostnaden og nytteverdien ved elektrifisering av Snorre.

På tvers av de ulike scenarioene og elektrifiseringsalternativene, beregner vi tiltakskostnaden ved elektrifisering av Snorre til 1400-1550 kroner per tonn CO2. Kostnadsintervallet er betraktelig høyere enn nåverdien av kvoteprisene som ligger på 200-500 kroner per tonn CO2. Dette innebærer at elektrifisering av Snorre ikke er et effektivt klimatiltak, og at tiltaket vil fortrenge andre billigere klimatiltak i kvotemarkedet dersom det likevel gjennomføres.

Hovedkonklusjonen om at det ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt å elektrifisere Snorre støttes også opp av følsomhetsberegninger av både tiltakskostnadene og nytteverdien av utslippsbesparelsene ved elektrifisering.

I debatten om elektrifisering av norsk sokkel har det også blitt hevdet at utslippsreduksjonene fra tiltaket blir oppveid av utslippsøkninger fra europeisk kullkraftproduksjon som følge av økningen i kraftforbruket. Vår modellering av det europeiske kraftmarkedet viser imidlertid at dette ikke stemmer. Hvis markedet forventer at en etterspørselsøkning er varig, vil høyere priser gjøre det mer lønnsomt å investere i ny kapasitet slik at produksjonskapasiteten tilpasses på lang sikt. Ny kraftproduksjon (dvs. langsiktig marginal produksjonskapasitet) vil bli basert på en miks av fornybar energi og fossile brensler. I alle scenarioene har marginal produksjonsmiks lavere utslipp enn gassturbinene på Snorre.

THEMA Rapport 2017-21 (pdf) >> Snorre expansion project

portrettbilde, forfatter

Arndt von Schemde
Partner og daglig leder, PhD
arndt.schemde@thema.no
+47 982 63 986