portrettbilde, forfatter

Kristine Fiksen

Partner
kristine.fiksen@thema.no
+47 402 13 810

Kristine har jobbet i energibransjen siden 2005 og i THEMA siden 2010. De seneste årene har Kristine hatt særlig fokus på framtidige utfordringer og muligheter for bransjen der teknologi, marked og markedsdesign må ses i sammenheng. Innenfor transport har hun jobbet med teknisk-økonomiske vurderinger av overgang til lavutslippsløsninger og utvikling av virkemidler og markedsmodeller. Et robust kraftnett er en forutsetning for elektrifisering og Kristine har jobbet mye med roller, ansvar og regulering av framtidens kraftnett. Som en del av dette har Kristine mye erfaring fra problemstillinger knyttet til forbrukerfleksibilitet som bidrag til et effektivt kraftsystem.
Kristine jobber med analyser og strategier for selskaper og myndigheter i Norge og Nord-Europa.
Hun har tidligere jobbet som seniorkonsulent i Econ Pöyry og forretningsutvikler i Akershus Energi. I tillegg har Kristine jobbet syv år i mediabransjen, hovedsakelig med søk- og internettjenester i Schibstedselskaper.

Kristine Fiksen er sivilingeniør i industriell økonomi fra NTNU i 1997 med spesialisering innen ledelse/ strategi og energiteknologi.

IKT-systemer - fra barriere til driver for strukturendringer »

Samdriftsfordeler og økte kostnader ved separate IKT-systemer er argumenter til støtte for dagens integrerte strukturer i kraftbransjen. Slike barrierer vil reduseres kraftig som følge av tilpasninger til Elhub og andre regulatoriske endringer framover. I tillegg øker betydningen av IKT i nettdrift og i kraftbransjen ellers, noe som vil øke behovet for mer IKT-kompetanse som kan […]

Gir forbrukerfleksibilitet reduserte nettariffer? »

Store forbrukere responderer til en viss grad på prissignaler i nettariffen, og tilpasser seg mest i nettområder med høye effekttariffer. Det er usikkert om nettinvesteringene påvirkes, men det kan innføring av AMS gi svar på.

Effekttariffer – spørsmålet er ikke om, men hvordan »

NVE ønsker å erstatte dagens nettariff basert på energi med effekttariffer. Hvordan effekttariffer bør utformes, kommer an på om man ønsker at effekttariffene skal påvirke nettkundenes topplast eller ikke.

Hvordan påvirkes forbrukerfleksibilitet og plusskunder av regulering i de nordiske landene? »

Utbredelsen av forbrukerfleksibilitet og plusskunder forventes å øke i Norden. På oppdrag fra NordREG har vi oppsummert dagens regulering som har påvirkning på disse to områdene.

Regulering er viktig for framtidens nett »

Både «smarte nett» og utnyttelse av fleksibilitet for å redusere nettinvesteringer blir diskutert i mange ulike sammenhenger, både i Norge og i EU. Nettregulering har imidlertid stor betydning både for utvikling og håndtering av smarte nett – noe som ofte blir glemt i diskusjonen.

Veileder for betinget tilknytningsplikt for ny kraftproduksjon »

Mye ny produksjon er planlagt, og nettselskapene har tilknytningsplikt for konsesjonsgitt produksjon. Men hvordan skal  nettselskapene forholde seg til tilknytningsplikten når det ikke er ledig kapasitet i nettet?

Steiner i en elv

Økt bruk av effektledd i nettleien? »

NVE sendte 7. mai ut en konsepthøring der de foreslår å dekke det residuale inntektsbehovet i distribusjons¬nettet gjennom et effektledd. Det er trolig mer effektivt enn dagens innkreving via energiledd. Men det er viktig at et effektledd utformes så nøytralt som mulig.

Electric vans

Hvordan få flere til å velge elektriske varebiler? »

Mens salget av elektriske personbiler nærmest har eksplodert og til tross for at flere elvarebilmodeller er kommet på markedet i 2014, ser vi foreløpig ikke den samme utviklingen i markedet for varebiler.

Insentiver for mer miljøvennlige varebiler »

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har vi identifisert barrierer mot å ta i bruk elektriske varebiler og videre drøftet insentiver som kan øke bruken av elektriske varebiler.

Forbrukerfleksibilitet er ikke et mål i seg selv »

Forbrukerfleksibilitet kan bidra til effektiv prisdannelse, reduserte effekttopper og til balansering av kraftsystemet. Forbrukerfleksibiliteten er imidlertid kun attraktiv i den grad den kan konkurrere med annen type fleksibilitet.