Må nesten nullenergibygg ha lokal energiproduksjon?

26. mai 2017 | Nyheter

Bygningsenergidirektivet krever at nye bygg skal være nesten nullenergibygg fra 2020. Byggene skal i stor grad forsynes med fornybar energi, gjerne produsert lokalt. Betyr det at alle fremtidens bygg må ha, eller legges til rette for, lokal energiforsyning? 

Er det mulig å lage en norsk definisjon av nesten nullenergibygg som på en rasjonell måte likestiller bruk av det kollektive energisystemet med lokale løsninger? Det er spørsmålet som analyseres i et notat vi har utarbeidet for Energi Norge.

Bygningsenergidirektivet (EPBD) fastsetter ikke en bestemt definisjon av nesten nullenergibygg, men beskriver den metoden som skal anvendes for å fastsette slike krav i nasjonale byggforskrifter. Definisjonen skal bygge på beregninger av lønnsomheten av ulike kombinasjoner av tiltak. Tiltakene kan være energieffektiviseringstiltak som reduserer et byggs energibehov, eller lokal fornybar energiforsyning som solpaneler eller varmepumper.

Men hvordan skal elforsyning fra nettet sammenlignes med lokal forsyning?
Bygningsenergidirektivet søker å redusere bygningers primærenergibruk. Et sentralt spørsmål er hvordan man fastsetter primærenergibruken som ligger bak en kWh elektrisitet som leveres fra nettet. I vinterpakken foreslås det en såkalt primærenergifaktor (PEF) på 2.0 (gjeldende 2.5) som veiledende, men landene kan utarbeide nasjonale PEF som reflekterer fornybarinnholdet i strømforsyningen.

Et annet sentralt element er hvordan energibesparelsene verdsettes. Energieffektive bygg og bygg med lokal forsyning bruker også strøm fra nettet, men behovet for levert energi har typisk en annen profil enn for eksisterende med varmeforsyning basert på levert elektrisitet. Bygg med solceller bruker f.eks. mye el fra nettet om vinteren, når prisene er høye, og kan få et kraftoverskudd som eksporteres om sommeren når prisene er lave og det er god kapasitet i det lokale nettet. Hvorvidt man tar hensyn til forskjeller i verdien av elektrisitet på ulike tidspunkter, kan ha stor betydning for lønnsomhetsberegningene og dermed for fastsettelsen av energikravene til bygg.

Vår konklusjon er at det er mulig og fornuftig å lage en norsk definisjon på nesten nullenergibygg som likebehandler fornybar energi levert fra nettet med lokalt produsert fornybar energi. Ved å ta i bruk de frihetsgradene som ligger i direktivet, særlig når det gjelder valg av primærenergifaktor for elektrisitet og beregninger av energikostnader over levetiden til bygg, kan man definere nøytrale energikrav til nye bygg som gir grunnlag for samfunnsøkonomisk lønnsomme tilpasninger hos forbrukerne.

Les mer her.

THEMA Notat 2017-01 >> Norsk definisjon av nesten nullenergibygg

portrettbilde, forfatter

Berit Tennbakk
Partner, PhD
berit.tennbakk@thema.no
+47 928 68 117