Kostnadene ved selskapsmessig og funksjonelt skille – kommentar til Defo

9. mars 2016 | Nyheter

Defo har i en artikkel på sine nettsider kritisert THEMAs arbeid om kostnader ved selskapsmessig og funksjonelt skille. Nedenfor gir vi våre kommentarer til Defos artikkel, med vekt på de faglige spørsmålene i tilknytning til kostnadsanslagene.

Defo anfører til støtte for sin posisjon at Varde Hartmark har samlet inn kostnadsdata fra de berørte selskapene. Det er selvsagt riktig, men vi kan ikke se at Defo går nærmere inn på bakgrunnen for Varde Hartmarks tall og hvorvidt de samlet sett gir et rimelig bilde av kostnadene. Vi har flere kommentarer i den forbindelse:

Varde Hartmark sier at de verken har hatt «mandat eller anledning til å overprøve selskapenes anslag». Vi mener det er flere grunner til å stille spørsmål ved selskapenes anslag.

Endringene i kontrollforskriften som trer i kraft 1. juli 2016 gjør det fortsatt mulig å kjøpe administrative tjenester internt i konsernet uten konkurranse. Overskuddskapasitet i nettselskapet kan også leies ut, for eksempel til produksjonsselskapet i samme konsern. Det er heller ikke noe forbud mot å benytte felles ressurser fra nett og produksjon, for eksempel i beredskapssammenheng. Dette gjør det mulig å utnytte betydelige synergier på konsernnivå fortsatt.

Kostnader til ansettelser og styre kan i betydelig grad begrenses ved å omdefinere roller internt, og vi kan heller ikke se at styrehonorarer skal være noen stor kostnadsdriver i offentlig eide selskaper uten mange eksterne styremedlemmer.

Når det gjelder IT-kostnader, så må det påpeke at norske kraftselskaper står overfor store investeringer i årene som kommer som følge av innføringen av AMS og Elhub. I mange avtaler er det også en stor kostnadskomponent pr. brukerlisens, slik at en oppdeling av selskaper bare gir en fordeling av eksisterende lisenskostnader mellom de nye selskapene og ikke en dublering. Merkostnaden ved selskapsmessig og funksjonelt skille kan i dette perspektivet vise seg å være små.

Videre oppgis det en betydelig kostnad for «etablering av avtaler» ved funksjonelt skille som vi vanskelig kan se behov for. Funksjonelt skille handler om hvem som har hvilke posisjoner og hva slags styringsrett konsernmor har over datterselskaper, og krever ikke et omfattende avtaleverk.

Det er også generelt store uspesifiserte sekkeposter for andre relevante kostnader», som utgjør mellom 21 og 35 prosent av de ulike kostnadspostene.

Vi vil igjen også peke på at enkeltselskaper estimerte kostnadene ved selskapsmessig og funksjonelt skille i forbindelse med høringsrunden om lovforslaget i 2015. Disse estimatene lå vesentlig lavere enn de som oppgis av Varde Hartmark pr. selskap. Selskapene oppgir for øvrig i høringsuttalelsene at de har brukt konsulentbistand til å estimere kostnadene.

I sum mener vi derfor det er all grunn til å vurdere kostnadsanslagene pr. selskap kritisk, men vi har selvsagt heller ikke fasiten.

Vel så viktig som kostnadsanslagene pr. selskap er imidlertid oppskaleringen av tallene til bransjenivå, og her er det mulig å være ganske konkret. Varde Hartmark har skalert opp tallene for utvalget på en måte som ikke tar hensyn til at merkostnadene ved funksjonelt og selskapsmessig skille i stor grad vil være uavhengig av selskapsstørrelse. I stedet antar de at merkostnaden vil være den samme relativt sett, uansett om et selskap har 50 000 eller 5 000 kunder. Med andre ord vil et stort selskap trenge 10 ganger så mange nye ledere, 10 ganger så store kostnader til omprofilering og 10 ganger så store kostnader til nye selskapsstrukturer osv. Effekten blir særlig stor for kostnadene ved funksjonelt skille, siden mange av de større nettselskapene under 100 000 kunder har selskapsmessig skille allerede. Dersom Varde Hartmarks oppskalering var riktig, skulle vi ha ventet en betydelig motstand fra større nettselskaper (men under 100 000 kunder) mot de nye kravene. I stedet gav flere av selskapene i denne gruppen uttrykk for at de støttet lovforslaget i høringsrunden.

Defo og Varde Hartmarks anslag på bransjeeffekten kan på dette grunnlaget umulig være riktig. Vår analyse viser at denne effekten er så stor som 1,8 milliarder kroner, og det er før vi korrigerer for at kostnadsanslagene pr. selskap er for høye. Et tilleggsmoment som vi ikke har tallfestet betydningen av, er at mange av de selskapene som i dag har selskapsmessig skille kan innføre funksjonelt skille uten vesentlige kostnader.

Når det gjelder de begrensede bidragene til verdiskapingen fra andre aktiviteter enn nettvirksomhet i mindre kraftselskaper, så er dette analysert av THEMA i en rapport for nettopp Defo i 2012 (THEMA-rapport 2012-13 Virksomhet utenfor inntektsrammen). Vi har ikke grunnlag for å tro at bildet har endret seg vesentlig siden denne rapporten ble utarbeidet.

Avslutningsvis viser Defo til at THEMAs analyse ikke kan brukes til å argumentere for at selskapsmessig og funksjonelt skille samlet sett er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det er vi enige i, men vi påpeker samtidig at mer rendyrkede nettselskaper vil legge til rette for økt effektivitet og lavere kostnader for kundene, uten tap av leveringskvalitet og sikkerhet. Selskapsmessig og funksjonelt skille er ett av flere virkemidler som til sammen bidrar til en slik utvikling. Det er neppe grunn til å tvile på at norsk nettvirksomhet kan drives vesentlig mer effektivt enn i dag – og det gjelder for øvrig også de store nettselskapene.

portrettbilde, forfatter

Åsmund Jenssen
Partner
aasmund.jenssen@thema.no
+47 416 53 049